I dag feiret vi at Theodor har blitt to år. Tiden flyr, ikke lenge siden vi var i ettårsdag og før det på sykehuset. 

Jentene er rammet av vannkopper, så i ettermiddag har det vært mye sutring og kløing. Når da Noah klager over vondt i hals og mage er jeg redd det blir egenmeldinger med syke barn til uka.

Søndag er turdag. Dro ut litt i seneste laget og tenkte ikke på at dagene stadig blir kortere. Snart var det blitt helt mørkt, og jeg gikk inn i en mørk granskog (på vei fra Ilhaugen til Våttan). Jeg var musestille, for kunne jo ikke se stort, og med min kreativitet var det i seg selv litt skummelt. Plutselig hostet jeg litt og med det samme bykset det opp en skapning noen få meter fra meg. Det var så mørkt at jeg vet fortsatt ikke hva det var, men tipper elg eller bjørn. Det har faktisk blitt observert bjørn i det samme området tidligere, noe jeg jo gikk å tenkte på like før jeg møtte denne skapningen. Så jeg satte opp farten gjennom skogen og fant ut at jeg er ganske kjapp om jeg bare blir motivert på den rette måten.