Stikkordarkiv: vanstyre

Politikk

Rødgrønt = økonomisk vanstyre?

2 kommentarer

Mitt hovedargument for at de rødgrønne i Trondheim ikke fortjener ny tillit er deres dårlige økonomistyring, eller økonomisk vanstyre som jeg kaller det.

Kostnadene til Trondheim kommune var i 2010 på ca. 11,2 mrd. kroner, ca. 1,3 mrd. til investeringer og det øvrige til løpende drift. Ved utgangen av 2010 hadde Trondheim kommune 11,7 mrd. i gjeld. Det vil si at de rødgrønne over tid ikke har klart å tilpasse utgiftene til inntektene. Nå skal alle parti (de rødgrønne inkludert) gjennomføre en rekke nye kostbare tiltak, uten at de sier et ord om hvor vi skal få pengene fra.

Her i Trondheim snakker AP stadig om hvor fint det bare hadde vært om høyresiden ikke solgte kraftaksjer i 2002. Dette til tross for at gjennomsnittlig avkastning etter opprettelsen av fondet er høyere enn den var før salget av aksjer.

I 2001 ble det vedtatt at aksjene i Trondheim Energiverk skulle selges, og Trondheim Kommunale Kraftfond (TKK) ble opprettet i desember 2001 med en kapital på 5,16 milliarder kroner. I årene 2002-2008 har TKK totalt gitt et utbytte til Trondheim kommune på over 2,3 milliarder kroner. Hvert eneste år i denne perioden har Trondheims ordfører kunnet bruke i snitt ca 328 millioner kroner herfra. Snittet for årene før salget av aksjene lå på ca 250-275 millioner kroner. Først i 2009 begynte sutringen fra Rita og de rødgrønne, ettersom overskuddet fra kraftfondet uteble. Da begynte en plutselig å snakke om at aksjene aldri skulle vært solgt, noe en ikke nevnte med et ord i den perioden AP kunne øse ut penger som følge av TKK. I 2010 leverte TKK et overskudd på 322,6 milloner kroner. Trondheim kommune har altså tjent store penger i alle år unntatt ett etter salget og opprettelsen av TKK. Samtidig går pengene fra gamle Trondheim Energiverk via Statskraft og inn i statskassa (den store felleskassa) – til drift av landet Norge.

Ja, kraftmarkedet har i perioden utviklet seg bedre enn det øvrige markedet (som TKK har investert i). Hadde vi visst vinnertallene i lotto før vi tippet hadde det ikke vært vanskelig å tjene penger. Aksjer blir kjøpt og solgt til de gjeldende markedspriser, hvor det blir tåpelig å være etterpåklok når markedene endrer seg anderledes enn de gjeldende forventninger.

Konklusjonen er at jeg tror det er på tide at vi overlater drift av felleskassa til Trondheims innbyggere til noen andre. Da helst noen som er bedre til å planlegge over tid, og som forstår at utgifter må betales med en inntektsside. Noen som forstår at det å stadig låne penger til å dekke utgiftene før eller senere vil straffe seg.

Høyre ønsker effektivisering (konkurranseutsettelse) og å satse på næringslivet (som skaper verdier), og fremstår på meg som et bedre alternativ enn et fortsatt rødgrønt styresett. Samtidig må det nok en del upopulære tiltak til for å få Trondheimsskuta på rett kjøl igjen, uansett hvilke parti vi overlater ansvaret til.

Penger, Politikk

Gjeldskrise

Legg igjen en kommentar

Det vi ser konturene av nå er en gjeldskrise, dvs. at mange land over tid har hatt større utgifter enn inntekter (akkurat som Trondheim kommune og personer i programmet luksusfellen).  Lever en over evne i en lengre periode må en før eller senere ta konsekvensene.

USA løftet nylig sin gjeldsgrense ettersom den gamle på 14.284 milliarder dollar (ca. 78 billioner norske kroner) var for lav. USA har fortsatt stort underskudd på handelsbalansen (kjøper mer enn de selger) og all gjelden gir større offentlige utgifter enn inntekter. Det å stadig låne mer penger er jo en enkel løsning, både for privatpersoner, norske kommuner, land og stater. Ved å løfte gjeldstaket kan USA antagelig få lånt enda mye mer penger. De har hatt kredittvurderingen AAA, noe som tilsier at det har vært trygt å låne penger til USA. Trygge utlån gir utlånerne lave renter, sånn at landet USA får relativt lave rentekostnader.  Når et ratingbyrå reduserer kredittverdigheten til USA betyr det at risikoen anses som høyere, og da vil utlånere kreve mer renter.  USA har hatt gjeld over 100% av BNP også tidligere, men bortsett fra under andre verdenskrig har gjeldkurven aldri før vært brattere enn den er nå.

Har en skyhøye lån og renten begynner å øke sier det seg selv at en kan få problemer med å betjene gjelden. Da må det iverksettes tiltak for å redusere kostnadene, eller å øke inntektene. Det vil si at enten må USA kutte sine offentlige utgifter og/ eller de må innføre et økt skattenivå sånn at inntektene faktisk dekker utgiftene.

Gjennom demokratiske valg velger vi de som styrer felleskassen for oss. Så når vi velger inn mennesker som står for økonomisk vanstyre (min definisjon: Varig høyere kostnadsnivå enn inntektsnivå) er det også vi som må ta konsekvensene.  Det store spørsmålet nå er vel om mennesker i USA, Spania, Italia, Hellas, Irland etc. vil og kan betale regningen for årevis med “kjøpefest”. Klarer en ikke å betjene sin gjeld vil det få store konsekvenser, både for det enkelte land og ikke minst for verdensøkonomien. Verdensøkonomien er avhengig av en stadig flyt av penger (genererer aktivitet) og stopper flyten opp vil også hjulene i verdensøkonomien stoppe opp.