Forrige uke startet jeg jo med løpende forsetter, og allerede etter første uke er et av dem brutt og avlastes nå av det neste. Det nye forsettet er å forsøke 5:2 dietten, så får en se om det fungerer bedre.

Første dag har gått bra, hvor jeg ikke ble veldig sulten før i 13-14 tiden. Så litt sløv på tampen av arbeidsdagen, og litt salat og kylling (ca. 500 kalorier) da jeg kom hjem. Så en spinningtime (22 av 104) og en banan (ca. 100 kalorier). Konsentrasjonen er dalende, og jeg tenker tregere enn ellers (noe enkelte vil påstå er helt greit). Nå er klokka 21, og jeg er ganske fornøyd med starten. I morgen kan jeg spise helt normalt, og på onsdag er neste dag med lite matinntak. Jeg beregner det er ca. 7K kalorier på en kilo, og en forbrenning på ca. 3K/dag. Så 2 dager med 600 kalorier bør tilsvare 0,5-1 kg. i uka. Nå er jeg 94 kilo, så får en se hva fortsettelsen bringer.

5:2 er som alle dietter omdiskutert, men kjenner flere som skryter av at den er enkel og fungerer bra. Det som gjør meg nysgjerrig er effektene utover vektnedgang, hvor det påstås at kroppen trenger å hvile, blant annet for å få stabilisert blodsukkernivåene. Blodsukkeret mitt er en utfordring, der jeg alltid har lyst på mat (uansett hvor mye jeg spiser). En loves dessuten et lengre liv, bremset aldringsprosess, renere hud, bedret metabolsk profil, redusert riskio for hjerte/karsykdom og kreft. Mange påstår de får mer energi, og hvem kunne ikke trenge det.

Jeg er født skeptisk, og kritikerne mener dette er nok en trend som gir kortvarige resultat. Kroppen tilpasser seg lavere energiinntak og forbrenningen vil synke sånn at effekten fort forsvinner. Samtidig er det morsomt å prøve noe nytt, og jeg tviler på at det skader 🙂