I dag skal jeg skrive om noe jeg kanskje burde holde for meg selv. De siste dagene har vi nemlig fått huset malt, hvor arbeidsfolket kommer fra Polen. Sist benyttet vi folk fra Sverresborg Malerservice, og dermed har jeg et slags sammenligningsgrunnlag. Mine polske arbeidsfolk tok ca. 1/5 av timeprisen (under hundrelappen), de jobbet over 12 timer pr. dag og hadde 7 dagers arbeidsuke. Kvalitetsmessig ble arbeidet utført tilfredsstillende fra begge parter. En annen viktig forskjell var at jeg aldri fikk regning fra de polske arbeiderne, det vil si at jeg er redd for at jeg brukte svart arbeidskraft. Det forelå ingen avtale om dette på forhånd, dvs. at jeg handlet i god tro. Hvorvidt jeg da hadde hatt et arbeidsgiveransvar om de hadde skadet seg tør jeg ikke engang å tenke på. Det er flere moralske aspekt relatert kjøp av “underbetalt” svart arbeid, men det store spørsmålet er vel om jeg har brutt loven. Det er jo i bunn og grunn ikke mitt ansvar eller problem om arbeidstakeren ikke oppgir inntekten. En ny regel tredde i kraft fra nyttår, hvor en huseier risikerer å måtte betale skatt og moms hvis han har betalt en håndverker eller annen arbeidstaker mer enn 10 000 kroner kontant, og arbeidstakere ikke har oppgitt inntekten (regel om medansvar). Huseieren kan bli straffet selv om han har fått kvittering. Mine arbeidsfolk kostet meg  under denne grensen vist til i loven. Så min konklusjon er at jeg ikke har gjort noe galt, men at jeg må granske min egen samvittighet og moral.