For en uke siden postet jeg følgende melding på facebook:
Meldingen har vært grobunn til diskusjoner. Det er fint for de som trener at de gjør det, men jeg er jo blant dem som konstant går rundt med dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør nok av det samme. Så andres treningsstatuser trigger nok heller negative følelser enn inspirasjon og treningslyst for min del. Det hender jeg trykker liker av hensyn til andre og for å være grei, men da ofte med en bismak.
Det er fint at folk er flinke, og jeg har full forståelse for at også andre ønsker å dele det når en er stolt og fornøyd med noe. Vi gjør akkurat det samme, enten vi har laget god mat, vært på familieturer eller gjort noe annet vi er tilfredse med. Hva hadde egentlig facebook vært om ikke nettopp en utløpsarena? Vi ønsker alle bekreftelser fra andre, og i bunn og grunn deler vi vel for egne behov heller enn for andres?
Jeg er selv lite aktiv på facebook, men legger jo ut hverdagstriviliteter her. Blogger absolutt mest for meg selv, men gjennom å ha noen faste lesere dekker dette også ytringsbehov. Jeg setter stor pris på tilbakemeldinger, men det er nok lettere å få bekreftelser på facebook, twitter og instagram. Tar gjerne i mot utfordringer og tema til noe å skrive om, for hverdagens trivialiteter blir kjedelige til tider 🙂
Jeg er vel en av dine faste lesere, er innom en tur hver dag for å se om du har lagt ut noe nytt. Synes det er artig å følge med barna, da jeg egentlig skulle ønske jeg kunne vært mye nærmere. Synes også du skriver bra, så det er ganske spennende å følge med på hva som opptar deg.
Selv finner jeg ikke mye int å fylle min blogg med, men forhåpentligvis kanskje det forandrer seg når lillemor melder sin ankomst. Jeg burde vel kanskje få meg en annen blogg da, iom at jeg har en del lesere som kommer tilfeldig inn på min blogg. Ikke så artig å legge ut bilder om de skulle bli misbrukt eller noe.
I våre dager er det rundt en milliard mennesker som legger ut bilder av barna sine på nett, så om noen gale mennesker ønsker å finne barnebilder de vil misbruke har du uflaks om de vil bruke dine. Dersom de mot formodning gjør akkurat det må du surfe på gale nettsider for å oppdage det. I våre dager lever vi mer og mer elektronisk, og med en liten dose vurderingsevne finnes ikke bildedeling farlig. Det å ha en blogg sikrer løpende sortering av bilder, ikke minst barnebilder. Vet om mange som har tusenvis av usorterte barnebilder de aldri vil ha glede av nettopp ettersom de ikke løpende har blitt sortert. Ting er ikke mer farlig enn vi gjør dem selv.