Nå planlegges det politisk streik mot endringer i arbeidsmiljøloven. Det morsomme er at venstresiden selv foreslo lignende endringer for noen år siden (men det har de fleste heldigvis glemt).
Jeg mener det er på høy tid at arbeidsmiljøloven endres. De fleste jeg kjenner har kommet inn i arbeidslivet gjennom vikariat eller midlertidige stillinger. En midlertidig stilling innebærer mindre risiko for arbeidsgiver, der feilansettelser koster milliarder i året. Arbeidstakere får relevant erfaring, og gjør de en god jobb vil de også øke sjansen for å få fast ansettelse.
Jeg jobber i staten, og her er det praktisk talt umulig å kvitte seg med oss som har fått fast stilling. En del er totalt udugelige, og ansettelsesvernet fører til at vi slett ikke trenger å anstrenge oss. Av og til føler jeg at jeg jobber på en vernet arbeidsplass, noe jeg ikke tør å utdype noe nærmere i denne omgang.
Jeg snakket forleden med en student som jobbet i kassa på Rema. Han fortalte at det var stort sett studenter som jobbet søndager, et kjærkomment bidrag inn i en slunken studentøkonomi. For han ville det å miste jobben bety at han ikke hadde mulighet til å studere, med desto tyngre vei inn i arbeidslivet.
Jeg handler gjerne på søndager, den dagen i uka hvor jeg har mest tid og energi. Veronica jobber ofte i helger, og hun velger dermed andre dager for å handle. Jeg har liten tiltro til undersøkelser som viser at en stor andel av oss ikke vil ha søndagsåpne butikker, hvor de som tar seg tid til å svare på slike er de med mest tid til å handle på alle andre dager i uka. Jeg ser på fleksibilitet som et gode, der både forbrukere og butikker tross alt har friheten til å velge også med søndagsåpne butikker.
Noen i Norge jobber fortsatt i konkurranseutsatte næringer. Når vi i Norge har dyre og upraktiske ordninger i forhold til ansettelser påvirker det selvsagt vår konkurranseevne. Når fagforeningene hyler «høyere lønn» og ikke forstår at lønnsvekst i stor grad spises opp av prisvekst er det noe galt med kunnskapsnivået. Lønnsøkning svekker i tillegg konkurranseevnen til norske bedrifter og gjør med det arbeidsplasser mer utrygge.
Arbeidsmiljølloven sikrer oss ansatte på alle tenkelige måter, og gjør strengt tatt fagforeninger stort sett overflødige. Samtidig kan nettopp endringer av loven være en av de få gangene en fagforening faktisk kan ha en praktisk betydning. Så jeg forstår godt at de nå ønsker å markere seg, men savner som vanlig nyanser. Javisst, jeg er klar over at de fleste som streiker er «sauer» som bare går etter bjellesauen Gerd uten å stille spørsmål om hvorfor de gjør det, men er ikke det litt synd?
Når det kommer til feilansettelser har AML kort og godt et mer enn bra nok system for å luke ut daukjøtt. Det heter for PRØVETID. Denne er på hele 6 MÅNEDER. I løpet av denne tiden har faglige og daglige ledere meeeer enn nok tid til å gjøre seg opp en mening. Ansetter de da daukjøttet i en fast stilling som de angrer på etterpå, har de seg selv å takke for udugelig lederskap, som da egentlig blir det store problemet…?Oppsigelsestiden i denne perioden er også på bare 2 uker.
Søndagsjobbing er jeg mer usikker på om jeg er enig med fagbevegelsen. Søndagsstengte butikker vil overraske meg om kom fra noen andre partivridninger enn KrF. Som ateist er all bibelrelatert argumentasjon merkelig. Søndagsåpne butikker vil gjøre gjøre varene dyrere. I senere tid har også butikkene utvidet åpningstidene. Så bedre planlegging av uka er et bedre alternativ? Ingen har det vel så travelt at de ikke klarer å handle innen kl 22-23 ? Blir dette en eventuell begynnelse på at andre bransjer kan innføre søndagsjobbing, f.eks. byggebransjen?
AML er mye godt bygd opp av fagforeningene. Gjennom først tariffavtaler, så deretter inn i AML. Dermed har fagbevegelsens gode jobb mot AML gjort dem selv overflødige…mener du?
Jada, endringene i forhold til midlertidig ansettelse og bruk av vikarer er i praksis ubetydelige. Ingen benytter midlertidig ansettelse så mye som oss i staten (sykehus og forskning). Vi løser det med å ansette på prosjekt med begrenset varighet, godt innenfor lovverket. Det er de stadig sløvere fast ansatte som er utfordringen, men disse beskyttes så godt også av den nye arbeidsmiljøloven at vi neppe får gjort noe med det problemet. Dvs. jeg kunne tenkt meg å endret mye mer på arbeidsmiljøloven, til beste for landet Norge (og majoriteten av oss arbeidstakere og arbeidsgivere).
Selvfølgelig kan jeg handle på andre dager enn søndag. Jeg ser på valgfrihet som et gode. Av og til jobber jeg selv søndager, og til gjengjeld kan jeg ta meg fri andre dager. Det gir meg en fleksibilitet jeg setter pris på og gir meg mulighet til å «frede» de dagene som passer meg. Vi kjøper neppe mer mat om vi får døgnåpne butikker 7 dager i uka, og prisene vil jo logisk sett bli noe høyere – men det vil også gi en valgfrihet og fleksibilitet jeg liker.
For 100 år siden måtte en stå i en fagforening for å sikre seg rettigheter og god behandling av arbeidsgiver. Fra da og frem til nå har stadig mer av fagforeningsarbeidet resultert i en veldig dekkende og omfattende arbeidsmiljølov gjeldende for alle (og ikke bare de fagorganiserte). Protestene nå er jo mer et signal om «ikke pirk i arbeidsmiljøloven» enn en faktisk protest på endringene (som tross alt er relativt ubetydelige). Så svaret er tydelig JA, fagforeningenes arbeid har endret seg fra å være en rettighetskamp til noe som ligner på en slags vaktbikkje mot lovendringer (uansett om endringene er positive eller negative). Så i utgangspunktet har arbeidsoppgavene til, og behov for, fagforeninger blitt betydelig lavere. Samtidig har prisen en betaler for medlemskap økt jevnt og trutt. For meg betyr det voksende administrasjon, byråkrati og økt pampevelde (rimelig mange LO-pamper i dette landet). Jeg ser på lovendringene som er foreslått nå som en fordel for oss arbeidstakere heller enn det motsatte, og det er vel det som provoserer meg. Jeg tror at endringer av og til er nødvendige, og jeg har heldigvis frihet til å si akkurat det. Hadde jeg vært organisert hadde jeg jo måtte hoppe når LO-pampene forlangte det 🙂