May Rita er på bedringens vei, og det siste jeg hørte var at det var snakk om å føre henne tilbake til Stavanger. Sven og Sanna har reist hjem og Veronica er kommet seg til Buvika. Hverdagene har egentlig nok med seg selv og snart er det helg igjen.

I helga er det meldt storm og vårtemperaturer, og da utgår planlagt tur til Rambusjøen. Det blir nok heller ingen reise til Oslo eller Stavanger, ikke minst takket være nok en streik. Denne gangen er det Parat som markerer seg, der fagforeningenes enorme streikekasser er en trussel for alt næringsliv i Norge.

Norwegian må konkurrere på et åpent internasjonalt marked. Her er det snakk om piloter, som har valget mellom over 1,1 mill. + tillegg i Norge eller lavere i andre land. Det de nå sloss om å få eller beholde i Norge er goder få andre selskap kan vise til. De som er så misfornøyde mener jeg heller burde si opp jobben eller bytte jobb enn en streik alle taper på (dette er en arbeidsgruppe som lett kan finne seg nye jobber).

En konkurrent som Ryanair ligger på nær halvparten av Norwegians kostnader per flydde kilometer. Norwegian vil ikke overleve lenge om de skal ha masse ekstra særnorske utgifter.  SAS overlever takket være enorme overføringer fra skattepengene våre, hvor de hadde gått konkurs for lenge siden uten subsidier.