Årets nyttårsforsetter varte helt frem til påske. I påska ble det i overkant mye god mat, gode venner, familiebesøk og mye jobbing på Veronica. Etter påske har vi runder med forkjølelse, lite søvn og energi. Har sagt det før, trening er og blir et overskuddsfenomen. Har en overskudd (tid/energi) kan en blant annet velge å bruke det på trening.
Lå lys våken klokka fire på morgenkvisten og tvinnet tommeltotter. Da var det bare å stå opp, og det var frigjort et par timer til husarbeid før 3T med spinning/frokost. Effekten av trening uteblir ved søvnmangel, og en spiser også mer når en sover for lite ( iflg. forskning). Mangel på søvn blir ansett som en av de viktigste årsakene til fedme, og søvnmangel er vår tids største folkesykdom.
Danske forskere har sett at medfødte lidelser kan gi utslag i søvnproblemer, selv om sykdommen i seg selv ikke har brutt ut enda, men ligger latent i kroppen. Det gjelder for eksempel flere hjernesykdommer som Alzheimers eller Parkinsons sykdom, som først bryter ut når personen blir eldre. Konsentrasjon av melatonin i blodet svinger mindre mellom natt og dag hos personer som lider av bestemte sykdommer (kilde). Min oldefar døde i ung alder (årsak ukjent), min farfar fikk demens relativt tidlig og pappa sliter også med en lignende tilstand. Slike sykdommer har høy arvelighet, og skyldes den genmutasjonsfeil er sansynligheten for at mutasjonen arves 50%. Arvelig demens begynner ofte før 60-års alderen i motsetning til den mer allminnelige «ikke-arvelige» formen som gjerne kommer senere i livet (kilde).
Dersom tre eller flere personer i en arvelig linje har hatt demens med lignende symptomer er det et uttrykk for arvelig demens (samme kilde som over). Da kan en kontakte lege, som kan henvise til spesialist som kan utrede og eventuelt genetisk test for å avklare mutasjonsskader. Genetiske feil kan ikke repareres – så da spørs det om en egentlig har lyst å vite slike ting. Samtidig skjer det så mye på forskningsfronten, og kanskje kan en bekreftelse eller avkreftelse bety noe for mine barn?