I Edinburgh sto Alastair, Kevin og Becky og ventet. De tilbydde transport opp til Dundee (1-2 timers kjøring), og slikt takker en jo ikke nei til. De er skotske ingress-spillere, og da hadde vi også så mye til felles at det føltes som vi var gamle venner. Klokka passerte tre før det var sovetid, men tross alt en hyggelig kveld. Irriterer meg for at jeg ikke tok bilder av dem, men bloggen var jo glemt i noen timer. Ofte er det viktigere hvem en reiser med enn hvor en reiser!