Vi bor i et gammelt hus med begrensninger. Vi har lest mye og konsultert eksperter, der rådene er mange. Vi har begge innsett at uansett hva vi gjør vil det ikke være nok. Hvor mye tid og ressurser orker vi å bruke på å lappe på et gammelt hus? Er det ikke verdt å bruke tid og ressurser på huset må vi selge det. Vi har vært på samme sted før, der vi valgte å selge/kjøpe nesten på impuls. Fordelen med å være impulsiv er at tid og energi blir brukt i en retning heller enn bare på frustrasjoner. Samtidig er nok impulsiviteten en faktor som har ledet oss dit vi er i dag og hit vil vi jo ikke igjen.
Jeg innrømmer det, jeg er på nøyaktig samme plass på jobb. Ressurser benyttes, men mulighetsrommet blir helt slukt av begrensninger. Resultatene uteblir, og havet av frustrasjoner og oppgitthet vokser. Den logiske løsningen blir å se etter ny jobb. Jeg vet aldri om ressurser blir benyttet bedre et annet sted og i en tid av usikkerhet innebærer det bekymringer og risiko.
I et parforhold har vi mer ressurser enn hver for oss, noe som burde gi muligheter. Samtidig trekker vi ofte i ulik retning, og ressursene forsvinner uten resultat. Kommunikasjon blir konflikt heller enn samarbeid og felles mål forsvinner i et hav av tåke og frustrasjoner. Ringvirkningene påvirker det øvrige familieliv og de daglige gjøremål blir et ork. Løsningen kan være å samarbeide bedre, ekstremt vanskelig om de negative spiraler får vokse og gro. Egen helse, sosialt liv, interesser og gjøremål blir utsatt i tider hvor en opplever mangel på ressurser.
Akkurat nå er klokka 02.57 på natta, og jeg fikk ikke sove. Morgendagen vil ha desto færre ressurser, og det blir enda tyngre å påvirke eget tankesett. For det er jo sånn at de fleste begrensning skapes av oss selv, i vårt eget hode.
Vi bor i et stort hus, med stor hage og masse plass. Huset dekker våre behov, og med mindre tilpasninger kan de dekke enda mange flere. Det er gangavstand til skole og barnehage og er i et perfekt nabolag. Jeg er gift med ei herlig ressurssterk jente og har 3 sunne og friske barn. Vi har god helse, god økonomi og gode venner som vi setter veldig pris på. På jobb har vi kommet over noen veldig krevende terskler, og er nå der at vi endelig kan begynne å utnytte potensial å skape resultat. Kunsten blir å fokusere på mulighetene heller enn bare begrensningene – og ikke minst få Veronica til å gjøre det samme. Det er en krevende oppgave nå midt på natta!