I dag lærte vi om adopsjon av fosterbarn, som blir stadig mer vanlig. Det betyr at en overtar alt ansvar og forpliktelser, og ofte kutter kontakten med biologisk familie. Kommuner sparer mye penger når de slipper å følge opp eller støtte fosterhjem økonomisk. En viktig motivasjon for fosterforeldre er at de ofte slipper å måtte forholde seg til «systemet» og gjerne også slipper samvær med biologisk familie. Det nye nå er det man kaller åpen adopsjon. Det betyr at en mister oppfølging  fra kommunen, men at en fortsatt må forholde seg til biologisk familie gjennom samvær. Genialt for fattige kommuner, men ikke like optimalt for de fosterforeldre som trenger hjelp og støtte. Argumentet en benytter for åpen adopsjon er at adopterte har bedre statistikk for å klare seg bra enn fosterbarn. Da tar en ikke med at adopsjon stort sett benyttes i de «enkleste» sakene hvor risikoen for dårlig statistikk er minst.

Godt å komme hjem til Buvika igjen, der Marit nok en gang har hatt full kontroll på ungeskokken.

Tidlig kveld i dag, men Veronica har solgt senga og vi må sove på harde madrasser på gulvet. Lurer på når hun har tenkt å kjøpe ny! Kan bli sprø av impulsive kjøp og salg, men hva hjelper vel det.