Skihytta i Buvika er et glimrende sted å bruke en solrik marsdag. Løypemannskapene var oppe før solen sto opp, og vi kom opp til nypreparert ake og skibakker. Noah satte avgårde i 2 km. løypa helt alene, mens Kaiza satte utenfor bakke etter bakke helt uten hemninger. Ariana synes skiene er alt for glatte, og foretrakk rattkjelke og herjing i snøen.  Masse sol, og det er rødlette unger som har sunket ned i sofaen med nettbrettene.

En litt for lang mobil-film av tidlige skiferdigheter.

Det er ikke ofte Noah og jeg får ha litt guttetid uten alt maset fra jentene, men gjett om vi nyter det når vi klarer å snike oss vekk.

Når vi kom hjem hadde Veronica det travelt med å komme seg ut. Nå er hun i Klæbu sammen med en gjeng rare mennesker, og kjenner jeg henne rett er hun ikke tilbake før langt på natt. Jeg vil nok aldri forstå disse natt-menneskene, men det trenger jeg da strengt tatt heller ikke.

En liten mobil-bowling film, sjekk den stilen 🙂