Middagsselskap med Stine, Stian, Lasse og Theodor. Vi kom inn på temaet religion. Wikipedia definerer religion som «en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden. «

Jeg kaller mennesker som tror på spøkelser og andre åndelige eller overnaturlige skapninger for religiøse. Synes det er morsomt hver gang ateister nekter for at det finnes noen «Gud», samtidig som de tror det finnes «noe mer». Er ikke  dette «Gud» selve svaret på menneskers eksistensielle undring? Jeg vil påstå at det finnes tusenvis av tillærte oppfatninger, som danner utgangspunktet for det en kaller religion. Jeg liker å diskutere religion, spesielt når noen har lært seg andre oppfatninger enn meg.

Fikk også lov å si litt om hormoner, hvor det etter litt tid på Google har åpnet seg en helt ny verden. Vi skiller i dag ut helt andre doser av en del viktige hormoner enn de gjorde bare for få tiår siden, og det gir oss et helt nytt sett med muligheter og utfordringer.

Utfordringer: En ser for eksempel at oksytocin fra hypofysen øker tillitten og den følelsesmessige tilknytningen. Den er jo sentral i mor-barn forholdet, men også i andre relasjoner. Når vi da skiller ut mindre oksytocin enn de gjorde på 50-tallet, så er en (av flere) konsekvenser svakere parforhold. Det at seriemonogami har overtatt som dominerende samlivsform kan med andre ord delvis forklares med hormoner.

Lavere nivå av serotonin gir mer uro, irritabilitet, påvirker evnen til å tenke, gir nedstemthet, mer angst og lavere konsentrasjonsevne. Noradrenalin og dopamin har lignende effekter, ikke minst knyttet mot energi, engasjement, drivkraft og effekten av søvn.  Vi trenger melatonin for å få kroppen til å hvile, og for å redusere stress. Testosteronnivåene er betydelig lavere i dag enn for få år siden, som igjen direkte påvirker utskillelse av mange andre typer hormoner. Det er også et viktig hormon for mental helse, eller seksualdrift for den del. Kunne ha fortsatt i det uendelige om vasopressin, prolaktin, insulin, kortisol, adrenalin, peptider eller andre av de flere hundre hormonene som styrer alt hva vi er og gjør.

Muligheter: Mange i dag tar preparat som tilfører kroppen hormoner, og forskning viser oppsiktsvekkende resultat. Det finnes for eksempel en nesespray med oksytocin. De som tar sånn spray opplever partneren sin mer attraktiv, er mindre utro og det styrker kjærligheten i forhold (som strengt tatt handler om hormoner). Sprayen har signifikante positive resultat i forhold til angst, depresjon og andre psykiske problemer. Så når noen sier «kjærligheten har forsvunnet fra forholdet» tenker jeg for lave nivå av oksytocin (som kan skyldes mange ting).

De fleste «lykkepiller» er basert på serotonin («lykkehormonet») og forskning viser faktisk at de virker. At en depresjon kun er forårsaket av en ubalanse i serotoninsystemet er en kraftig forenkling, men serotonin er viktig.  Tilførsel gjennom preparat kan påvirke kroppens egne evne til å selv skille ut hormoner. Det er jo galskap ikke å forsøke å stimulere egen hormonproduksjon når de styrer så mye av hvem vi er og hvordan vi har det med oss selv og andre.

Et av mine hormon-tiltak er altså å avslutte dusjing med 30 sekunder iskaldt vann. Jeg kjenner at det fungerer, og anbefaler dette til alle som ønsker å ha det bedre med seg selv. Det er litt tøft de første sekundene, men herlig etterpå. Det gir blant annet et testosteron-kick, men gir også en cocktail av andre viktige hormon. Er dagen tung og trist så er det enorme mengder forskning som viser at 30 sekunder i en kald dusj gjør underverker.

Kosthold er en vesentlig del av livet, og særdeles viktig når en snakker om hormoner. Magnesium regulerer nervefunksjoner, og kalles «antistressmineralet». Det finnes typisk i fargerike grønnsaker. Kakao stimulerer produksjon av blant annet fenyletamin og serotonin. Omega 3 påvirker også nervesystemet, så mer makrell i tomat må være fornuftig.

Viktig å justere balansen mellom insulin og glukagon, der begge i stor gard påvirker forbrenning. Spises mat som får kroppen til å produsere for mye insulin får en økt fettlagring, mens glukagon har motsatt effekt. Det er for så vidt velkjent, men av og til må en bare minne seg selv på hva som er lurt  spise. Så nå prøver jeg å redusere mat som inneholder mye sukker eller stivelse (søtsaker, brus, hvitt brød, poteter, ris og pasta) og heller spise mer rent kjøtt, fisk, skalldyr, egg, nøtter, belgfrukter og melkeprodukt som cottage cheese.

Et tredje tiltak er selvsagt aktivitetsnivå. Har jo fitbit og mål om minst 15000 skritt om dagen, noe som i seg selv er vrient etter at arbeidshverdagen er tilbake. Har ca. 3-4000 når jeg kommer hjem fra jobb, og da kreves det tiltak og fokus for å nå målet. Over tid er det sikkert lurt, men i forhold til hormoner må jeg endre taktikk.

Det jeg må bli flinkere til er mer maks-trening, med høy intensitet og motstand. Da skiller en ut mange ulike hormoner, ikke minst de viktige endorfinene. Endorfiner er nevropeptider som øker følelsen av velvære. Disse nevropeptidene er såkalte opioider og tilhører samme stoffgruppe som opium, morfin og heroin. Enkelte mener en kan bli noe «sløv og naiv» av mye endorfiner, men hva gjør vel det om en har en vedvarende følelse av velvære.

Kortisol er en av mine daglige fiender. For høye nivå kan for eksempel gi økt stress, vektøkning, muskeltap, redusert serotonin produksjon, redusert sexlyst, insulin resistens, økt appetitt og sukkerhunger, redusert søvnkvalitet, utbrent, hukommelsessvikt og redusert immunforsvar samtidig som kroppens inflammasjonsnivå forsterkes. De overnevnte tiltak reduserer kortisol, og måtte det bare vare.