Etter jobb kjørte jeg til Ringvål, for å ta en liten joggerunde i marka. Formen var ikke så verst, og plutselig hadde jeg vært både på Rønningen, Grønnlia og på Storheia. Fint i marka på denne tiden av året, og ikke en eneste mygg.

Kjenner jeg blir irritert av alle syklistene, som ødelegger stier og forventer at alle andre hopper ut av dem når de kommer  i full fart. Ser Adressa har lagt opp til debatt om det samme, og vi er stadig flere som mener sykling bør begrenses. Utfordringen er vel at det stort sett er gamle menn med til dels stor selvtillit som sykler og de er vel ikke akkurat så enkle å regulere. Da vi bodde på Selsbakk måtte vi slutte å bruke gang og sykkelveien, der den var direkte farlig for gående. Jeg kjører helst ikke riksveier i helger, for da må jeg belage meg i å kjøre i 30 pga. mengder av syklister midt i veien. Hadde de vist litt hensyn og slapp forbi biler som blir liggende bak hadde det vært plass til begge deler. Blir like irritert om biler ligger langt under fartsgrensa uten å slippe forbi de som kanskje har litt mindre egentid og hakket mer forpliktelser. Jeg har forståelse for at en del trenger å trene, spesielt når en har lagt sine beste år bak seg og midjemålet øker. Ungene, og ofte kona, har flyttet ut og en har tid og energi til seg selv og egen helse. Det jeg ikke forstår er denne trangen etter å sykle alle andre steder enn på sykkelveiene. Det er for eksempel flott sykkelvei fra Klett til Heimdal, men denne er alltid tom ettersom syklistene heller sperrer for bilene på riksveien. Er det markeringsbehov eller noe annet?