I går fikk vi ny takst på den nye boligen vår, og i dag kom Veronica om ideen og kanskje å selge igjen. Taksten var høyere enn kjøpesummen, også om en hensyntar kostnader til rehabilitering. Selger vi til takst kan vi ha mer egenkapital enn da vi kjøpte her. Drømmen til Veronica om å bygge seg nytt hus blir mer realistisk.

Vi måtte nok ha betalt nærmere 4 mill. for å få bygd et hus på ny tomt. 1 års grave og byggetid, hvor byggelån oftere er dyrere enn andre lån. Vi ville få vel halve størrelsen av hva vi har her, men bedre planløsning. Vi vil ikke få den tomten vi har her, men felles lekeplass med andre i borettslaget. Vi kunne fått lavere strømregning, bedre inneklima og lavere offentlige avgifter. Vi ville ikke hatt de samme mulighetene til å realisere drømmer over tid, men også langt lavere vedlikeholdskostnader. Det som gjør meg mest usikker er barna, der flytting medfører en belastning for dem. Samtidig har vi en sjanse til å flytte før barna begynner på skolen, da med ferdigstilling ny bolig høsten 2013.

Hadde jeg trodd at Veronica klarte å slå seg til ro her ville jeg ha satset på å realisere mulighetene til dette huset. Når hun nå starter å tenke på salg allerede etter et par måneder i huset vet jeg jo at det vil forsterkes fremover. Det gir lite lyst på å bruke tid, ressurser og energi på vinkjeller, loftstue, garasje, nytt tak også videre – men heller fokusere på det mest nødvendige for å få en god pris ved salg.