Da var dagen kommet, og jeg er faktisk 40 år.  I hodet er jeg neppe mer enn 22, men fysisk sett føler jeg meg eldgammel. 

40 års krisa har vart lenge, og jeg ser mange i min omgangskrets er på samme sted i livet.  Noen kaller det midtlivskrise, tiden da en har ressurser til egen utvikling igjen (etter småbarnsfasen). Samtidig har forfallet satt fart, og en klarer ikke alt like lett som før. Mulig det var den som traff skikkelig på vårparten, med fullstendig kollaps på alle fronter. Måtte virkelig begynne å sortere hva som er viktig, for gjennom det å få brukt ressurser på bedre måter.  Prosessen foregår fortsatt, så får en se hva den utleder med tid og stunder. 

Jeg har hatt samme jobb i snart 8 år, og mange av dem med for lite utvikling. Har nok selv tildels vært destruktiv, og det gir jo ikke akkurat de beste mulighetene. Kan finne meg noe annet å gjøre, men med relativt små barn er trygghet fortsatt viktig. Egne bedrifts-ideer er nok lagt på is i enda noen år. Firmaet mitt er lagt ned og jeg har takket nei til alle tilbud om styreverv og forpliktelser. Har fortsatt lyst å bli egen sjef, så får se om den riktige muligheten plutselig melder seg. I mellomtiden gjelder det vel å gjøre det beste ut av det en har, og kanskje søke ny utvikling på NTNU? 

Jeg har hatt den samme kona i over 5 år, og vi har vært sammen i snart 14. Småbarnsfasen er tøff for alle forhold, der andre ting er i fokus enn hverandre. Skilsmissebølgen har truffet hardt i foreldregenerasjonen til ungene våre, og partnerskifter florer i hytt og gevær. Gresset på andre siden av gjerdet er til tider forlokkende, men også her er det utviklingsmuligheter.  Eksperter mener at for å utvikle relasjoner må en utvikle seg selv.  Har en det bra med seg selv er det lettere også å ha det bra med andre. 

Har brutalt kuttet kontakt med en del venner og bekjente. Årsaken er kort og godt at noen over tid tar mer energi enn de gir. Er fullstendig klar over at jeg kan gjøre det samme, men trives absolutt best når også jeg tilfører til relasjoner. Av og til må en si nei til andre for å si ja til seg selv. Her er det nok nye muligheter fremover. 

Søvnproblemer har vært en brems for utvikling i flere år. Det har blant annet utledet fokus på kost og aktivitet.  Det topper seg typisk rundt nyttår, da badevekten kan passere 100 kilo. Spaserte/jogget rimelig mye høsten 2016 og på vårparten, noe som fungerte med tanke på vekt. Det hjalp ikke på søvn og nye tiltak ble satt i gang etter sommeren. Har nå trent styrke i snart 12 uker, og konstaterer over 20% økning i både styrke og antall kilo. Har lagt på meg 9 kilo på disse 12 ukene, og det store spørsmålet er fordeling av fett og muskler. Ut fra antall skritt og tidligere kalkyler har jeg beregnet oppgang på ca. 5 kilo fett. Høsten er jo tid for å kose seg litt ekstra med god mat, så er en risiko at muskelmasse har økt mindre enn 4. Fordelen med å bruke PT er teknikk, variasjon og treningsprogram. Selve treningsøkta fungerer som mindfulness, ned-stressing og avkobling. Jeg sover mer nå enn jeg gjorde på vårparten, uten at jeg vet om styrketrening påvirker det (til motsetning av gåing/løping). 

Punktene over er noen av mange «steiner» som det forsøkes å skape utvikling på. Hvorvidt de samlet sett er tilstrekkelig for å være en midtlivskrise vet jeg ikke, og hva som skjer i løpet av de neste par årene med tanke på utvikling gjenstår å se. Jeg utelukker på ingen måte motorsykkel, oppsigelse eller elskerinne, men det får eventuelt bli som et resultat av manglende utvikling i pågående prosesser.