Ny tur til St.olavs, og på Torsdag blir det en tredje med samme formål. Utfordringen er at Ariana er skeptisk til sykehus, der hun er livredd de skal gjøre noe feil.  Det forsterket seg etter at alt skar seg på PH-måling rett før jul. Da skulle de jo føre en slange ned i svelget, men slangen satt seg fast og hun har slitt med angst for mat i ukene etterpå. Så i forrige uke var det helt umulig å få tatt blodprøver og i dag gikk det heller ikke med bedøvelseplaster og gass. På Torsdag er det narkose som må til, og vi er spent på om vi får på henne maska sånn at hun sovner. 

Målingene som skal tas handler først og fremst om cøliaki og  sure oppstøt. I verste fall er det noe galt med mage og hals, så det må også sjekkes. Ariana har jo hatt et utvalg spesielle diagnoser opp gjennom årene med epilepsi (hode), erythema multiforme (betennelse i huden) og serøs coxitt (hoftebetennelse) som et lite utvalg. 

Nå har hun spist alt for lite og selektivt helt siden PH-målingen. Det sitter nok en god del i hodet (angst), men hun klager også mye over vondt i hals og mage . Hos barneleger finner de ut at hun er betent i magen, men vanskelig å vite om det handler om cøliaki. Hun har gått ned 5-7 kilo på få uker, og har ikke lengre noe å tære på. Før PH-målingen var utfordringen motsatt, der hun spiste som en hest og la på seg for fort. Så fra den ene grøften til den andre. Skal ikke være lett!