Veronica og ungene var på Storheia mens jeg var på jobb. 

Så dro Emil og jeg på den høyeste toppen i Skaun, som etter en navnekrig heter Ølshøygda og ikke Elgshøgda. Den er midt mellom kommunene orkdal, Melhus og Skaun.

Mye myr, men også noen fiskevann som skal ha mye stor ørret. God merking og skilting.

På toppen er det 5-6 postkasser, idrettslag både i Orkdal, Melhus og Skaun (livsfarlig å samarbeide på tvers av idrettslag og kommunegrenser). 

Rett nedenfor toppen er det en nødbu fra Statsskog. Det høljregnet, og da må det være lov å søke ly i nødbu. Her er det gratis overnatting for 1 person i et døgn, men madrassen var både skitten og hard. Plassen består av 2 åpne hytter, en med spiseplass og toalett og en med seng og et lite bord og ovn. 

Tilbake i Tomåsen fant vi en gapahuk, relativt nylig satt opp og også med ovn, stearinlys og benker. Et fint turmål både sommer og vinter.

På vei tilbake var det glimrende forhold for kantarell, og jeg plukket med meg en håndfull. Må nok ta en ny tur om ikke så lenge, for er ut til å bli bra med sopp om den bare får litt mer tid. Takk til Emil for turen!  

Konklusjonen er vel at de første 2-3 kilometerne egner seg bra til barn, frosk og sopp (opp til Tomåsen) mens de neste har for mye myr til at barna vil sette pris på dem.