En het sak i nyhetsbildet om dagen er «asylbarna». Norske myndigheter har fått på plass en utleveringsavtale med Etiopiske myndigheter, så nå går det raskere å sende hjem asylsøkere som har fått avslag på sin søknad. Nå er det snakk om 435 etiopiere, herav 63 barn under 16 år. Flere av disse barna er født i Norge, og noen har bodd her i flere år. Sympatien og protestene mot utsendelsene har vært mange.
På den ene siden har en vedtatte lover og regler, der jeg mener vi bør sende hjem de som får avslag på sine søknader. På den andre siden har enkelte av disse ventet i årevis på å få svar, og slik ventetid bør være en formildende omstendighet. En asylsøker burde fått svar i løpet av et par uker, sånn at den enten kunne fases/integreres inn i det norske samfunnet eller reise hjem igjen. Det er grenser på hvor lenge vi skal la mennesker sette sine liv på vent, hvor både samfunn og individ er tjent med en rask avgjørelse. En annen side av denne saken er jo at det nå frigjøres 435 plasser på norske asylmottak, som kan benyttes av andre med større behov. Etiopia er forresten verdens 5. raskeste voksende økonomi, ikke minst takket være jordbruk og mineralforekomster. Samtidig er det mange som lever i stor fattigdom, og spesielt i år med tørke er landet helt avhengig av bistandsmidler (Ref. Wikipedia).