Ny konferansehelg. Ungene hos mormor/svigermor og Stine/svigerinne. Konklusjonen etter konferansen er lik den i fjor, til neste år må jeg gjøre noen justeringer. 

Altså, det faglige programmet var bra. Flere dyktige foredragsholdere, blant annet den kriminelle narkopusheren og fengselsfuglen Arman Vestad som hadde skikket seg ved hjelp av relasjoner. Alt handlet om at vi som enkeltpersoner kan utgjøre en forskjell for andre.  Arnhild Lauveng, som i mange år var innlagt med diagnosen schizofreni, fortalte om sin vei frem til og i dag være en prisbelønnet psykolog. Hun ble reddet av relasjoner som Arman, og det var den røde tråden gjennom årets konferanse. Kristine Madeleine Daggren fortalte om sin oppvekst med mange fostersøsken, og det er nok en politiker som vil forsvinne eller oppdages fremover avhengig av hvordan det går med KrF.

Det sosiale er jo vel så viktig, og det var hakk i plata. Vi er jo en gjeng som alltid møtes, og selv om det er hyggelig blir det veldig likt fra gang til gang. Det er jo stadig flere som deltar på konferanser, og vi hadde nok hatt veldig godt av å utvide horisont og bekjentskaper. Jeg var definitivt en stor partybrems, men hadde nok en bedre søndag enn de andre.

Til neste år skal jeg bruke mer tid i basseng og badstue og mindre tid utover de sene nattetimer. Viktigere å samle energi enn å bruke det når det endelig er helg.