Etter jobb i dag dro jeg til fylkeskommunens karrieresenter. De tilbyr kostnadsfri karriereveiledning og kurs til voksne over 19 år som har behov for å diskutere karrierevalg og muligheter. Fortalte det til et par kolleger i lunsjen, og ble litt latterliggjort (lever godt med akkurat det!).
Hadde 45 minutter med karriereveileder Jomar. Han fungerte som en slags sparringspartner. Jeg fant det nyttig, der det strengt tatt handler om å sette av tid til å bli bedre kjent med seg selv. En Coach eller psykolog hadde sikkert gjort samme nytte, men de har jo både ventetid og høye timepriser. Fikk blant annet tilgang til ulike verktøy, og jeg liker å bli satt i bås gjennom å svare på spørsmål og velge ulike alternativ.
Første test gikk på interesser. 100 spørsmål hvor en måtte ta stilling til ulike yrker og valg. Dette gav en interessekode, og min kode ble oppsiktsvekkende nok ESI. Det betyr at jeg er foretaksom, sosial og teoretisk. Rimelig jevnt fordelt, der jeg dessverre tror jeg kan trives med mye forskjellig (potet!). 
Flere hundre ulike jobber ble kategorisert etter disse bokstavene. Jeg tenker foretaksom (E) kan være riktig, men oppsiktsvekkende at sosial (S) kommer høyere enn teori (I). Kreativitet (A) kom like høyt som det teoretiske. Det kompliserer bildet heller enn å forenkle det. Det at praktisk arbeid (R) eller systematisk (C) kom lavt var vel ikke annet enn forventet.
Har hatt EI-jobber de siste 20 årene, typisk rådgiver eller Controller (rådgiver i staten kom opp som et typisk alternativ). Kanskje finnes den gode ESIA eller ESAI-jobben, men for å finne den må jeg nok ta flere tester.
En kan si hva en vil om EI-miljø, men jeg ser på oss som relativt kjedelige, tradisjonelle og trygghetssøkende. Vi liker ikke å gå ut fra de faste og stødige rammene vi har bygd rundt oss selv. Vi er ofte metodiske, teoretiske og leverer så lenge fokus er smalt og tydelig nok. Jeg tror at mer sprudlende, kreative og ikke minst skapende miljø vil gi mer energi. Har vært med i nok prosjekt hvor det er masse energi/kreativitet i tidlige faser, men opplever at denne forsvinner fort når det blir snakk om konkretisering og forpliktelser mot levering (skape noe mer enn bare prosess/planer). Er det faktisk en motsetning mellom energi, kreativitet og den tunge jobben som ofte kreves for å levere noe med god kvalitet? Kanskje?
Oppsummert synes jeg det var verdt 45 minutter av min tid, men usikker på om det er et poeng med flere samtaler. Det er nyttig å snakke om hva en tenker, og verktøy kan åpne horisonter mot andre muligheter enn de en tradisjonelt sett søker. Smartere folk enn meg påstår titt og ofte at vi bør gjøre mer av det som gir energi – og mindre av alt annet.