Det ble bare et år i direktoratet for Økonomistyring (DFØ), for nå har jeg sagt opp jobben og takket ja til en helt annen type jobb. Delte følelser, der det er alt for tidlig å gi opp etter bare et år. Har hatt en god sjef og hyggelig kolleger, men resten er utfordrende både for meg og mange andre.

Det er muligheter i DFØ, men det kommer noen tunge år med prosesser jeg gjerne er foruten. Omorganisering kan være bra, men det blir verre før det blir bedre. DFØ er spredt i Oslo, Stavanger og Trondheim, der alle sloss om funksjoner, roller og ansvarsoppgaver. Det organisatoriske har vært krevende det første året, og det blir neppe bedre de neste. Første steg er å flytte systemkompetanse fra Oslo til Trondheim og Stavanger, og jeg tipper det neste blir å flytte IT-kompetanse fra DFØ til DIFI. Det er snart et par hundre ansatte i Trondheim, der det er stort fokus på å få bilag inn i hovedboka på en god måte (system) og levering av økonomidata til virksomhetenes økonomistyring (infrastruktur). Så da har jeg nok valget mellom å bli ekspert i UBW-moduler for systemtilpasning eller prøve å jobbe mot infrastruktur, på tvers av organisasjon og geografi. Begge deler er nok mulig, men vil nok handle om alt annet enn mine fagområder.

Jeg mener et shared service senter som DFØ har livets rett, der det er effektiviserende å standardisere og samle transaksjonsbehandling. Staten burde gjort det på flere områder, for eksempel som lagring av data og mot autentiseringstjenester. Tar nok tid å komme dit, og enda lengre tid om alle departement, direktorat og etater ikke vet helt hva de skal levere til hvem.