Har blitt lite skriving i det siste, men med godt vær er det mye annet annet en heller bruker tiden sin på. Nå er sola i ferd med å gå ned, ungene sover og Veronica er på Melodi Grand Prix fest. Nå fikk jeg lyst å skrive litt om hva jeg tenker om streikebrytere!
Det er lett å hoppe når mektige fagforeninger sier hopp, men det er faktisk noen som velger å gå i mot det fagforeningen befaler. LO skriver på sine historie sider at streikebryteri uansett årsak vært symbolet på lavmål av moral. Jack London (forfatter) skrev blant annet;
After God had finished the rattlesnake, the toad and the vampire, he had some awful substance left with which he made a Strikebreaker. A Strikebreaker is a two-legged animal with a cork-screwed soul, a water-logged brain, and a combination backbone made of jelly and glue. Where others have hearts, he carries a tumor of rotten principles…
Skal jeg være helt ærlig så ser jeg opp til streikebrytere. For meg er dette mennesker som tør å ta et eget standpunkt, og som ikke lar seg diktere og lede som saueflokken forøvrig. Før i tiden hendte det jo at en leide inn ekstra arbeidsfolk under streik, sånn at bedriften kunne fortsette virksomheten. En arbeidstaker var ikke mye verdt, og de måtte samles for å få nødvendige rettigheter og vilkår. Fagforeningene var relativt svake, og for de streikende innebar det en stor risiko og ta kampen mot arbeidsgiveren. Ikke bare tapte de lønn, men det hendte også at de mistet jobben. I en situasjon hvor jobb betydde mat på bordet eller ikke kunne det oppstå voldsomme følelsen rundt en konflikt.
I dag er situasjonen helt annerledes hvor fagforeningene har større muskler enn de fleste bedrifter. LO har mange milliarder i banken og sier LO hopp så hopper både statsminister og regjering. Vi har lover, regler og rettigheter som sikrer enhver arbeidstaker. Streiker en i oljeindustrien taper Norge som land milliarder, så årets spetakkel startet med at de fikk et godt lønnsoppgjør. Nå vil «alle» ha minst like mye, hvor vi alle jo trenger det minst like mye. Det vil føre til at pengene våre blir mindre verdt, og vi er egentlig like langt. Fagforeninger med LO i spissen har allerede rasert norsk industri, hvor det påvirker norsk konkurranseevne når vi øker lønnene mer enn våre konkurrenter.
De gruppene som er i stand til å skade andre gjennom en streik har størst mulighet til å få gjennom kravene. Min arbeidsgruppe er blant de som streiker nå, det vil si stat og kommune. Heldigvis har vi førskolelære som sørger for stengte barnehager, ellers ville jo nesten ikke merke streiken. Streiken vil uansett koste mye mer enn den gir, hvor vi er en så stor gruppe sånn at det meste vi får uansett vil bli spist opp av at pengene blir mindre verdt. Hvorfor jeg er organisert? Jo, min fagforening har forhandlet frem en god renteavtale sånn at jeg sparer ca. 5000 kroner i året på å betale mitt studentmedlemskap på ca. 1000 kroner i året….! Hvorfor jeg har studentmedlemskap? Jo, det å være student koster jo bare 410 kroner i semesteravgift 🙂
Dagen i dag har blitt brukt på bytur, beising av verandaer og plenklipping.
