Hjemmekontor er noe herk, spesielt når vi er to  hjemme med helt ulike tanker og fokus. I dag startet dagen med støvsuging samtidig som jeg forsøkte å konsentrere i møter. Så gikk det slag i slag, mye uforutsigbart, stress og mas. Når vi stadig sanker minuspoeng får det negative ringvirkninger og det store spørsmålet er hvor langt vi tøyer strikken denne gangen. Vi har vært her mange ganger før, og om strikken blir sterkere eller stadig mer tynnslitt gjenstår å se. 

Veronica begynte på jobb igjen i ettermiddag, vært sykemeldt i flere måneder pga. mye dårlig form (bla. Graves- og Sjøgrens syndrom). Så nå krysser vi fingrene for at formen blir bedre. Revmatisme-plager er verst på vinteren.