I år har vi femteklassing igjen, og for tredje gang er vi plassert inn i 17 mai komiteen. Første møte (2 timer) i kveld. 

Klassekontaktene startet med å fortelle at de hadde hatt møter hvor de prøvde å si fra seg arrangementet, men at det ikke gikk. Akkurat som at skole/kommune har lov å bruke tvang. Veronica må jobbe samme dag, og det å bytte bort vakt på 17 mai er en tilnærmet umulig oppgave. Klassekontaktene mener at fravær ikke er godkjent, og at de som ikke kan møte må skaffe stredfortreder. Alt handler igjen om hvor redd en er bygdedyrene i Buvika (og de er det skremmende mange av i mødremafiaen).  

Har tilbudt et par 2000 kroner for å være stedfortreder, men blir da møtt med latter. Ingen vil jobbe så mye for så lite. Så nå er mitt neste håp at Ariana vil stille opp. 

Jeg klarer selvfølgelig å servere kake, brus og is til bortskjemte drittunger og pensjonister enda en gang. Klarer sikkert å bruke min dyrebare fritid og energi på å høre på at skravledamene lager kaos i forkant. Det er så mange ulike meninger, oppfatninger og stemmer som ønsker å bli hørt at jeg av og til bare må trekke på smilebåndet. Kunsten er vel å daffe med som best en kan, men regner med at vi blir utsatt for baksnakking fra bygdedyrene uansett om Veronica må prioritere jobb foran kjøkkenkomiteen. 

Vi gjør det selvfølgelig for barna, men hvilke barn vil egentlig gå i 17 mai tog eller være med til Skaunhallen?