Utendørsdugnad i dag, sukkerspinn og grilling. I morgen er det 6 timers innendørsdugnad på programmet.

Noen elsker dugnader, og det tenker jeg er flott for dem. Jeg ser på det som et herk, og ønsker å bruke min fritid på andre måter. Det er mange ungdommer som ville gjort en bedre jobb til mindre enn jeg er villig til å betale for å slippe.  

Mantraet en møter enten det er 17-mai eller cup-dugnader er at «vi gjør det for barna». Ingen av mine spiller cup i helga, og ingen av mine deltar på kaoset ved Skaunhallen 17 mai. Resultatet er at de overlates til seg selv hjemme alene mens jeg er på dugnad (spesielt når Veronica jobber). Mulig det er bra for barna å slippe en del foreldre, men for andre er mer tid med foreldre et gode. Noen trekker frem at det er hyggelig å skravle med andre foreldre, det er flott for dem – men ikke et behov jeg deler. 

Hvorfor kan vi ikke sette litt krav til barna, det er masse læring for dem å få stå i kiosk eller rake ved fotballbanen. Det passer ikke for alle å bruke fritiden sin på meningsløs skravling, dugnader og frivillighet. Jeg liker valgfrihet, og hvorfor ikke slippe til ungdommen som stort har langt mer fritid som de verdsetter langt lavere?