Trenger vi egentlig kirkeprogram? Det er jo ikke snakk om å dele tekst på salmer eller noe for vår del, og da er programmet bare i veien? Trenger vi menyer? Det er jo ikke sånn at folk har noe valg, der alle har samme meny med unntak av enkelte med allergier. Da var plutselig et par tusen kroner spart, men vil noen merke det?

Bordplassering er vanskelig. Bryte med det tradisjonelle? Sette sammen ukjente for at de skal bli kjent? Mikse på tvers av alder, kjønn og slekter? Bry oss om avholdsfolk, religiøs overbevisning, sivil status og hvor glad den enkelte er i å prate? Tror vi satser på å gjøre det trygt og godt for de fleste. Benytter http://www.weddingwire.com/ til bordplan.

Jeg må skrive tale, med masse fine ord om forelskelse, kjærlighet, ekteskapet og alt det som hører til. Jeg kan ikke skryte på meg å være direkte følsom og heller ikke veldig romantisk. Forelskelse er jo ren kjemi, og kjærlighet er makt og avhengighet. Ekteskaps-statistikk tilsier at det er minst 80% sjanse for at vi vil skilles igjen (ulik utdannelsesbakgrunn, ulik skilsmisserater på foreldresiden og andre ting øker prosentsats). Eldre beskrivelser av ekteskap handler gjerne om svært unge jenter som ble «plassert» til voksne menn (gjerne pedofile tvangsekteskap). Ekteskapet som vi kjenner det i dag kom rundt år 1140. Da gikk diskusjonen høyt i de kirkelige kretser om ekteskapet ble til ved samleiet eller ved partenes samtykke. Ble kvinner voldtatt drev hun hor og helt frem til 1582 kunne voldtektsmenn slippe fra det ved å inngå ekteskap med kvinnen (som straff). Med kristendommen kom etterhvert monogamiet, en praktisk anordning for stabile familieforhold. Så kom likestilling og kvinnefrigjøring og serie-monogamiet ble vanlig. Med blant annet det ovennevnte som romantisk underlag skal jeg skrive tale – er det rart jeg sliter?  Nei, tror faktisk jeg heller snakker om det som er viktig for meg i mitt liv uten for mye bruk av de store romantiske ord og vendinger.