I kveld hadde vi innleid barnevakt for første gang, hvor to nabojenter stilte opp mens vi dro på 4-stjerners middag hos Ståle og Ida. Det ble disket opp med veldig gode retter med flotte vinvalg. Når jeg drikker vin finner jeg alltid ut at jeg burde lære meg mer om temaet. I dag finnes alt på det store internettet, så nå starter Tomas’s vinkurs, men både teoretisk og praktisk del.
Tomas’s vinkurs del 1: Sansene
Tungen registrerer 5 de fem grunnsmaker – sødme, syrlighet, salt, bitterhet og umami. 
Søtsmak (sukker, søt frukt, honning) kan vi smake mest på tungespissen. Surt oppleves mest på sidene av tungen (sitron, eddik, rips). Saltsmak oppleves mest midt på og på siden av tungen (salt, bacon og annet salt/røkt kjøtt). Bitterhet smaker vi mest bakerst på tungen (grapefrukt, appelsinskall, kaffe, ruccola). Umami-smaken oppleves i hele munnen (buljong, sojasaus, soltørket tomat, stekt kjøtt).
Tungen er forsåvidt nyttig også i vinsmaking, men for å finne aromaer er det nesen som er hovedverktøyet. Langt bak i nesen sitter et svært følsomt alfaktorisk senter. Her er det ca. 50 millioner nreveceller som fanger opp aromastoffer og sender beskjed til hjernens senter for duft og smaksanalyse.
Smaker og lukter kan forsterke og nøytralisere hverandre. Bitterhet forsterkes for eksempel om en smaker flere bitre ting etter hverandre. En vin kan smake godt til en matrett og oppleves dårligere til en annen.
En vinsmaker bør altså dele smakingen inn i tre – etter inntrykket gjennom øye, nese og munn. Vinens fargenyanser er gjerne underordnet duft og smaksinntrykk.
Praktisk kursøkt 1:
Hvor: Hammerdalen 1 eller hjemme i egen stue (første satte tidspunkt ble avlyst, ny anledning kommer)
Hvem: Alle som har lyst, som følger følgende 4 steg og sender meg prøveskjemaet etterpå (for oppsummering).
Hvordan: To glass hver, for å smake to og to viner mot hverandre. Maks et kvartfullt glass. Skriv ned smaksnotater uavhengig av hverandre og diskuter etterpå.
Steg 1: Skriv ut prøveskjema (PDF) for å klassifisere vinen. Hjelpemidler er Aromagrupper (PDF) og Vinmonopolets lille ordliste (PDF). Ønsker du å lære mer så skriver du ut den litt større ordlisten (10 sider).
Steg 2: Lære seg følgende bakgrunnsinformasjon
Hvordan se på en vin?
Ha vin i glasset og hell glasset på skrå bort fra deg mot en hvit bakgrunn (bruk gjerne et A4-ark). Legg merke til hvordan vinen ser ut i midten av glasset og langs kantene av glasset. Hold alltid glasset i stetten for ikke å varme vinen. Noter klarhet, fargedybde og farge. Fargen kan for eksempel si noe om alder eller klima.
Litt mer informasjon på denne nettsiden.
Hvordan lukte på en vin? 
Snurr på glasset slik at vinen roterer (hold i stetten på glasset). Stikk nesen dypt ned i glasset og sniff inn aromaen. Snurr gjerne glasset et parganger til og gjenta sniffingen.
«Prøv å finne noen hovedaromaer. Skriv utfyllende om du kjenner moden eller umoden frukt, ung eller utviklet vin. Det forteller mye mer om vinen enn mange forskjellige aromaer. Noter om vinen lukter godt eller ikke.» (fra vinmonopolet)
Mer informasjon om lukt, aroma og bouquet på denne nettsiden.
Hvordan smake på vin?
Ta en god munnfull av vinen slik at den kommer i kontakt med alle smaksløkene vi har på tungen. Rull vinen rundt i munnen. Du kjenner da sødme, syre og bitterhet. Du kan også kjenne om tanniner (garvesyre) på innsiden av kinnene og mot svelget kjenner du alkoholen i vinen.
Strukturen til en vin er viktig for å karakterisere den. Det vil si alkoholstyrken (kan føles i munnen), syrenivået, sødmenivået og grad av og modenhet på garvestoffene/tanninene. – Teksturen til vinen, det vil si munnfølelsen, fylden og konsentrasjonen. Har vinen en karakter som varer eller forsvinner den der midt på tungen? Det forteller blant annet om vinens utvikling. Er ettersmaken behagelig? Varer den lenge?
Mer om hvordan en kan smake på vinen på denne nettsiden.
Steg 3: Lær deg hva snerp og tannin er og hva som egentlig er forskjellen på aroma og bouquet (fine ord en kan imponere med, og det er jo halve poenget med å gå på kurs).
Videohjelp: http://www.gratiskurs.no/video/Gratis-vinkurs-aroma-og-bouquet-470.aspx
Steg 4: Handle inn vin.
Egentlig anbefales det å starte med hvitvin, men ettersom jeg er mest glad i rødvin begynnes det heller med det. En vurderer ikke søthet i rødvin, men noterer istedet snerp.
Vi velger fire ulike druer fra forskjellige voksesteder (hentet fra vinmonopolet.no).
Første serie
Vin 1: Rødvin fra Frankrike laget på Syrah-druen. Helst fra Nord-Rhône, evt. lenger sør.
Vin 2: Rødvin fra Frankrike laget på Gamay-druen. Fra AOC Beaujolais i Burgund.
Andre serie
Vin 3: Rødvin fra Italia laget på Sangiovese-druen. Fra Toscana, helst DOCG Chianti Classico eller DOCG Chianti Rufina.
Vin 4: Rødvin fra USA laget på Zinfandel-druen. Fra California.
Hjelpeliste for typisk aroma og struktur i:
Syrah: Bjørnebær, krekling, morell, mørke skogsbær, fiol, urter, pepper, medisinskap, rått kjøtt og blod. Appetittlig? Ja, i god Syrah er dette verdifulle aromaer. På høyere nivå fra Nord-Rhône er vinene ofte fyldige, med god snerp, modne tanniner og god friskhet.
Gamay: Jordbær, bringebær, kirsebær, litt dropsaktig fruktighet og blomster. Kan ha innslag av banan. Druen i seg selv har en del tannin, men en spesiell produksjonsmetode som heter karbonmaserasjon, gjør at AOC Beaujolais ofte får lett fylde, blir lite snerpende med god eller høyere friskhet. Gamay finnes også i flere kvalitetsklasser som gir mer tannin og lengre ettersmak.
Sangiovese: Morell, kirsebær, jordbær, kirsebærkjerne, urter, blomster og noe balsamisk. God fylde til fyldig, god snerp til snerpende, ofte frisk.
Zinfandel: Solbær, plomme, bjørnebær, morell, jordbær, sviske og urter. Kan være litt syltetøyaktig på grunn av det varme klimaet druene vokser i. Fyldig, god snerp, lite eller god friskhet.