Jeg hatt veldig mange personal, fag og matriseledere. Noen har vært gode, men de fleste har vært håpløse (om god bruk av samfunnets ressurser er et mål). De har nok lyktes i egne øyne, sikret seg fin statspensjon og blir nok minnet som eksemplariske på alle måter.

Etter et tiår med relasjonsledelse er det nå mangfoldsledelse i fokus. Målet er at ansatte skal oppleve å ha et godt og inkluderende arbeidsmiljø og at de skal føle seg verdsatt og inkludert. I min enkle naivitet trodde jeg det også var målet tidligere. I dag var det workshop om saken, mange fine ord og stort sett tøv. Jeg tør jo ikke å si det høyt, men det gjorde Øyvind Eikrem. Misforstå meg rett, jeg støtter på ingen måte Eikrem, men han tør i det minste å uttale seg.

Eikrem fikk sparken, deretter erstatning og re-ansettelse hos direktør for Organisasjon og infrastruktur. Han fikk vel strengt tatt jobbe med det han ville til 2025 (med unntak av studenter).