Ny dag med drama, mas og stress. Egner seg neppe på trykk, men et skritt frem og to tilbake har blitt trenden hos oss. Bør sikkert ikke utbrodere her, så får håpe på bedre dager. Morgendagen blir neppe bedre, men kanskje blir noe bedre over litt tid? Kan tiden lege alle sår eller er det noen sår som aldri blir bedre?