I går kveld tok Ariana og jeg bussen til byen. Jeg hadde planlagt å sove litt, sånn at jeg kunne dra på jobb i dag tidlig. Det jeg ikke ante var at søvn EEG går ut på å holde seg våken mest mulig, sånn at en lettere kan fremprovosere reaksjoner. Vi sov noen timer mellom 23 og 03, men deretter var utfordringen finne på noe frem til målingene 08.00. Etter målingene skulle vi vente på resultatene, noe som skulle ta en times tid. Så da ble det mer venting, før vi dro hjem uten resultat i 13 tiden. Da hadde de ikke sett på målingene, men vi skulle blir ringt opp. Nå er det barne-tv tid, og vi har fortsatt ikke hørt noe fra legen.
Det som igjen slår meg er den åpenbare mangel på struktur, system og ansvarsmatriser på St.Olav. Ingen vet hva andre gjør, og alle forutsetter at ansvaret tilhører noen andre. Alle er så travle med å virke travle, sånn at mange ikke rekker å gjøre noe som helst fornuftig. Pauserommene er fulle, og det er en jevn bakgrunnsstøy med skravling. Når en først får tak i noen blir en sendt videre i det uendelige – og en må av og til være litt streng for å få svar i det hele tatt. Jeg er overbevist om at både pasienter og ansatte hadde fått det mye bedre om en hadde lagt ned litt arbeid i å strukturere oppgaver, roller og ansvarsforhold.
Er vel ikke det at sykepleier sitter på pauserommet/vaktrommet og later seg. Men noen ganger MÅ man faktisk vente. Etter en undersøkelse skal legen se og analysere prøver og undersøkelser som er gjort og dette er noe sykepleier ikke kan styre. Legene har også sitt, samt andre pasienter. Tror ikke det går på struktur, roller og ansvarsområdet. for tro meg. Det har de. Men det er klart vi kan alltid se en sak fra to sider. Og jeg også vet det er mye venting og sene svar på et sykehus. Men man kan faktisk ikke bare se det negative hele tiden.
Vi har jo vært der før, og problematikken har da tross alt flere pekt på enn meg. Rutiner, struktur og ansvarsområder – eller rollebeskrivelser har vært under revidering flere ganger de siste årene. Når vi spør noen svarer de gjerne; «jeg regner med at noen har kontroll på det» – også viser det seg gang på gang at ingen har kontroll. Litt tragisk at en må være litt frekk og faktisk dobbeltsjekke alt, for å sikre at det faktisk blir gjort. I går var undersøkelsen kl. 8, og de regnet med å ha svaret klart i løpet av en time. Så da måtte vi vente. Når klokka nærmet seg ett prøvde jeg å spørre om de hadde fått noe svar, hvor Ariana jo var veldig trøtt (fikk jo ikke sove natten før). Da fikk vi beskjed om at vi bare kunne dra hjem, så ville legen ringe oss når prøvene var klare. Vi har fortsatt ikke hørt noe fra legen, så jeg må vel ringe opp og purre på den biten også. Når jeg ringer så får jeg sikkert som svar; «jeg regnet med at noen hadde kontroll på det».
Jeg blir en smule provosert hver gang vi er der, og denne gangen var vi tross alt der i våken tilstand over 3 skift. Jeg er overbevist om at bemanningssituasjonen på sykehusene hadde vært mye bedre om en hadde fokusert litt mer på hvordan en gjør ting heller enn bare hvor mange en har til å gjøre tingene. At folk alltid er for travle og underbemannet gjelder jo alle bransjer, der det til og med sies der jeg jobber (og tro meg, vi har også stort potensial for å gjøre ting på en bedre og mer effektiv måte).
Jada, det finnes sikkert veldig dyktige sykepleiere, og du blir sikkert en veldig dyktig en du også. Jeg tror fortsatt at en sykepleier får utført jobben sin enda bedre om en begynner å se på hvordan ting gjøres heller enn hvor mange som gjør det 🙂