Mye av dagen var knyttet til vold, hvor Per Isdal prøvde å forklare hva det er og ikke minst hva det gjør med hjernen. Han startet med å utvide definisjonen av vold:

«Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller å slutte å gjøre som den vil»

Knytter en det overnevnte mot barneoppdragelse og grensesetting blir det fort veldig vanskelig. Han snakket blant annet om at vold avler vold, og at inntrykk skaper uttrykk. Jeg var liten/svak og frekk i kjeften da jeg var yngre, og fikk nok gjennomgå litt over middels. Så da gikk det nok ofte utover lillesøster da jeg kom hjem, noe som nok har preget oss begge.

Et barn som er utsatt for mye vold kan få overstimulert det limbiske system, noe som knyttes til hjernedeler knyttet mot «fareberedskap». Det kan blant annet føre til aggressivitet og opposisjonell atferd. Det senker samtidig utviklingen av frontal cortex, den delen av hjernen som blant annet styrer impulskontroll, bedømmelse, oppmerksomhet og andre ting som kan stoppe oss fra å gjøre ting vi ikke bør gjøre. Voldspregede barn viser uttrykk (atferdsproblemer, impulsivitet, konsentrasjonsvansker, lærevansker, uro, stressbarhet etc.) som i våre dager ofte får feildiagnosen ADHD (se lysark fra Per Isdal)

Terje Forsberg var også en sterk foredragsholder. Han vokste opp med en alkoholisert og voldelig far, ble mobbet på skolen og ble erklært evneveik. En grusom historie om et helt samfunn som sviktet, men også om hvordan en kan ta livet tilbake. Terje har vært i media mange ganger, og har blant annet skrevet boka; «Aldri for sent å bli et lykkelig barn«.

Trine Lise Olsen var også viktig i forhold til å knytte det alvorlige med humor. Hun er jo en rimelig kjent komiker, men har også en bakgrunn som fosterhjemsbarn. Så med en blanding av skarp humor og sterk historie balanserte hun på en sylskarp knivsegg.