Da har jeg akkurat skrevet e-post til Knut Arild Hareide. Det jeg lurer på er hvordan KrF skal posisjonere seg nå til valget 🙂

Som jeg har skrevet før kan det være bra for Norge med et stadig bytte mellom en AP-styrt rød regjering og en Høyre-styrt blå regjering. Det er definitivt noen viktige forskjeller, men disse har både fordeler og ulemper. Begge er vant til å være i posisjon heller enn bare opposisjon, noe som over tid gir ansvarlighet. Den store risikoen knyttes til hvem de tvinges til å samarbeide med lengre ut på flankene. Mitt råd til venner og bekjente er altså å unngå ytterpunkt, det være seg SV, FrP eller enda lengre ut i mer fundamentalistisk retning. Sentrumspartiene (herunder SP, V, KrF) er jo i en skvis mellom de store, og fremstår i dag som særparti for spesielt interesserte.

Jeg ønsker å stemme på et regjeringsskifte denne gangen, men samtidig ønsker jeg ikke at FrP skal få for mye makt. Er KrF uklare i forhold til sin posisjonering tipper jeg de oppnår rundt 4% ved valget. Høyre tror jeg kommer til å lande rundt 30% og FrP i underkant av 14%. Kunne FrP og KrF samarbeide om posisjonering i en felles regjering vil de kunne vokse, selv om avstanden mellom dem er i største laget.

Når ulikhetene trekkes frem burde Erna ha en samlende rolle. Hun kunne for eksempel ha sagt; «Når det gjelder bistand til en trengende verden er det uenighet på blå side, men stemmesedlene vil påvirke vår felles retning» (gir et bilde av samarbeid heller enn splid). Hareide kunne fronte KrF med; «Vi vil satse mer på bistand«, Erna nøytralisert med; «Vi vil holde oss på dagens bistandsnivå» og Siv; «Vi vil redusere norsk bistand«. Velgere kunne fått velge mellom tre alternativer på blå side heller enn å velge mellom rød og blå side.

Jeg tror altså posisjonering og samarbeid er nøkkelen til et godt regjeringsskifte. Jeg ser i dag på et sterkt høyre som det beste virkemiddelet for å begrense FrP politikk. Dersom KrF i tydelighet posisjonerer seg kan de bli virkemiddelet jeg anbefaler ved neste valg. Ved valget 2011 anbefalte jeg jo venstre med lik argumentasjon. Rent politisk er det et rimelig trygt parti, hvor de ønsker å støtte en KrF, Høyre og FrP regjering (men de vil ikke selv sitte i regjering med FrP). Trine Skei Grande mailet jeg med ved forrige korsvei, hvor hun sørget for at partiet mistet glansen for mitt vedkommende. Hun fremsto som et bittert, trangsynt og unyansert kvinnemenneske og utelukket min stemme så lenge hun er ved roret.

En test av årets første valgomater;
NRK valgomat 2013 : Konsentrerer seg om lokale saker heller enn de nasjonale.
Nettavisens valgomat 2013: En omfattende undersøkelse. Her er jeg FrP sympatisør.
VGs valgomat 2013: Dette er en test mellom Jens og Erna, og den lemner liten tvil om at mitt hjerte er nærmere Høyre enn Arbeiderpartiet.
TV2s partitest 2013: Forskjellen på om jeg er mest enig med H eller FrP går på om jeg er «litt enig» eller «helt enig» på et par av utsagnene.