Arbeids- og Næringsliv:
I arbeidslivet er det et samspill mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, hvor et for ensidig fokus er skadelig for alle. Arbeidslivet bør ha vilkår mer på lik linje med våre konkurrenter, og da bør fokus endres i forhold til dagens ensidige politikk.

Skatt og felleskassen:
Jeg er tilhenger av å betale skatt til felleskassen og et byråkrati som sikrer mest mulig lik behandling av like saker. Jeg mener dagens skattesystem bør forenkles, hvor det umulig kan være fornuftig og bruke mer av fellesskapets penger på å forvalte stadig flere unødvendige særskatter. Fjern for eksempel tv-avgiften (en avgift flere hundre tusen av oss velger ikke å betale) og lag heller en ordning rett fra felleskassen (mer rettferdig, enklere og rimeligere å forvalte). Dokumentavgift, arveavgift og mange andre avgifter mener jeg også bør avvikles og at en heller bør legge på inntektsskatten om nødvendig (tar mer fra de som tjener mye og mindre fra de som tjener lite, dvs. også et tiltak mot fattigdom). Det å ha en særnorsk skatt på arbeidende kapital (midler som er en forutsetning for aktivitet og drift, og som bli stående i bedriften) diskriminerer norske, private eiere (utenlandske eiere slipper formueskatt) og bør avskaffes.

Jeg mener vi må redusere skattefordeler av renteutgifter. En modell kunne være fradrag i forhold til rentenivå, hvor lave renter gir lavere fradragsprosenter. Jeg tror dette er det viktigste virkemiddelet i forhold til å bedre dagens boligpolitikk (eie, leie og prisnivå) og det vil sikre milliardinntekter til felleskassen. BSU grensen bør økes til minst 300 000.

Barn, familie, fattigdom, helse og omsorg:
Når mange tusen unge og friske mennesker velger «å nave» er det feil bruk av fellesskapets penger. Så jeg er helt enig i at en må begynne å stille krav til alle som mottar inntekt i form av trygd, gitt at det ikke er snakk om sykdom. Jeg ser for meg et obligatorisk oppmøte minst 2-3 dager i uka for alle friske som mottar trygd. Det ville bli en pool av fleksibel arbeidskraft, og samfunnet ville få litt igjen for kostnaden disse pålegger felleskassen. Det kunne for eksempel blitt ryddet langs veier, i parker og i skolegårder. Det går tusenvis av helsearbeidere arbeidsledige, som fint kunne avlaste fast ansatte i påvente av ledige stillinger i helsevesenet. Det å få til en sånn ordning vil koste mye i form av tilrettelegging, men tenke seg til hvilke fordeler det har for den enkelte, oppdragsgivere og samfunnet som helhet. Dette kunne vært organisert av forsvaret, hvor jeg skriver mer om dette i et senere avsnitt.

Jeg mener tiden er moden for å begynne å redusere pappakvoten. Tvang har vært et nødvendig virkemiddel for å endre folks og arbeidsgiveres holdning til pappapermisjon.  I dag er 14 uker forbehold far, en større del av felles permisjon enn den som er forbeholdt mor. Jeg mener at familien selv bør bestemme hvordan total permisjonstid fordeles, men da med minst mulig press fra arbeidsgivere. Dersom noen familier velger å amme babyen, og det ikke er forenlig med jobb og arbeidsliv mener jeg de må få lov å kunne velge det (amming reduserer blant annet risikoen for barnedødelighet og brystkreft). Holdningsendring i arbeidslivet tar tid, så jeg mener at en reduksjon av tvungen fedrekvote er bedre enn å fjerne den helt (fra 14 til 12 uker i første omgang).

Fattigdom har jeg skrevet om før, hvor jeg gjerne ser at fokus vris fra penger til kunnskap. Jeg tror mange kan lære å komme ut av fattigdomsfellen, og at penger brukt på kunnskap vil virke mer enn bare økte sosialsatser. Mange fattige i Norge har rusproblemer, og da er det rusen som må behandles og ikke pengemangelen.

Innvandring og bistandspolitikk:
Heldigvis har vi råd til å være naive og dumsnille her i landet. Samtidig er det ingen tvil om at vi kunne hjulpet mange flere mennesker i nød om vi hadde hatt en bedre innvandrings og bistandspolitikk. Jeg savner mer fokus på integrering av mennesker. Et stort og viktig tiltak mener jeg ville vært og øke bemanning og kompetanse i UDI, som sikrer en mye raskere behandling av asylsøknader. Jeg mener det er ventetiden mellom søknad og avgjørelse som er hovedproblemet i dagens system, hvor politiske beslutninger som sikrer endring er nødvendig. Et raskere svar ville gitt avklaringer før kurs i norsk eller hjemsendelse.

Samferdsel og distriktspolitikk:
For det første mener jeg en bør tvinge kommuner til å slå seg sammen. Det vil innebære enorme innsparinger, som kommer innbyggerne til gode gjennom mer midler til skole, gamle eller kanskje veibygging. Jeg mener vi bør ha en basisbevilgning til alle kommuner, per innbygger og etter visse alderskriterier. Noen kommuner vil ha spesielle oppgaver eller geografiske utfordringer, noe som bør gi grunnlag for høyere basisbevilgninger.

Den statlige felleskassen bør ha ansvar for europaveier og en del sentrale riksveier, men utover det mener jeg vei bør være et kommunalt ansvar. Hvorvidt den enkelte kommune ønsker bomringer, rushtidsavgift eller andre egne skatter mener jeg må være opp til den enkelte kommune. Desto mer en tar inn i lokale skatter, desto mer ekstra har en råd til å prioritere. Det bør være den enkelte kommunes ansvar å ha et kostnadsnivå i samsvar med inntektsnivået. Når nå de fleste av landets kommuner har gjeld bør det være et lokalt problem og ikke et nasjonalt problem. Da bør kommunene ha mulighet til å pålegge både eiendomsskatt og dyre kommunale avgifter for å komme i balanse. Nå ligger det vel i kortene at jeg mener fylkeskommunens oppgaver bør gå til et statlig departement eller til kommunene, hvor den fort bare blir et fordyrende mellomledd. Færre og større kommuner vil gjøre fylkeskommuner enda mer overflødige enn de kanskje er i dag.

Norge bygger vei for mindre enn det bilistene betaler i veiavgift for å bruke veiene. Dette mener jeg er uheldig, og for min del kunne veiavgiften også vært avskaffet. Vi som er avhengig av bil bidrar allerede mye i felleskassen gjennom bensin og dieselavgifter.

Utenriks og forsvar:
Norge må ha tilgang til det europeiske markedet. Det betyr ikke at jeg er tilhenger av en EU søknad, hvor vi i dag har like god tilgang gjennom den langt rimeligere EØS avtalen. Jeg er ikke nødvendigvis tilhenger av EØS-avtalen, men er usikker på om vi får bedre vilkår for Norge gjennom frihandelsavtaler. Forhandlinger handler om å gi og ta, hvor en frihandelsavtale helt sikkert også vil gå på akkord med vår selvstendighet i forhold til lover, regler og nødvendige tilpasninger.

Jeg mener Norge bør ha et forsvar som svarer til minimumskrav for et fortsatt Nato-medlemskap. Infanteri og heimevern bør ha fokus på å hjelpe innbyggere i krisesituasjoner heller enn på våpen og krigføring. Så i stedet for at titusenvis av norske ungdommer løper i skogen og leker krig kunne denne ressursen blitt brukt til mer samfunnsnyttige oppgaver. Forsvaret er profesjonelle i forhold til å sette til dels dovne ungdommer i aktivitet, og kunne nok også ha bidratt til å aktivisere unge friske mennesker som i dag heller velger «å nave».

Jeg mener det er riktig å investere i skikkelig utstyr i luften (eks. nye kampfly, selv om jeg tror noen få ville vært vel så bra som 52) og på sjøen (eks. kystvakt) – ikke minst for å sikre norske interesser i forhold til olje og havbruk.

Energi og miljø:
De rødgrønne har sørget for at jeg assosierer ordet miljø med avgift. Jeg betaler tusenvis av kroner i veiavgifter, bomringer og bensinavgifter. Så jeg merker at det koster meg stadig mindre å forurense, ettersom jeg tross alt betaler dyrt for mine miljøsynder.

Norsk oljeproduksjon står for miljøutslipp, men fortsatt vesentlig mindre enn hva kraftproduksjon gir av miljøskader i andre land. Så jeg mener Norge har en rolle i forhold til å dekke verdens stadig økende behov for energi. Det er få, om noen land i verden, som har tilsvarende muligheter til å produsere energi til mindre skade og belastning for mennesker som Norge. Jeg mener større del av Norges miljøfokus bør være på forskning og utvikling av løsninger for mer miljøvennlig produksjon, lagring og frakt av energi. Jeg mener at vi bør hente opp så mye olje som vi kan, også fra områder utenfor Lofoten. Det kommer stadig bedre muligheter for å hente opp stadig mer av reservene, og dette er allerede et vesentlig bidrag til å dekke verdens energibehov. Dersom Norge ikke henter opp olje blir andre land tvunget til å bygge flere forurensende kullkraftverk og andre typer for energiproduksjon som er langt mer skadelige for miljøet på kloden.

Jeg mener at vi bør bygge både vindmøller og legge til rette for å hente ut kraft fra bølger og elver. Det at noen synes de er stygge å se på eller mener de raserer utmarksressurser mener er jeg er små argumenter i forhold til den globale energikrisen. Utbygging og forskning bør gå hånd i hånd, for å sørge at vi blir verdensledende i produksjon, lagring og frakt av energi. Dette bidraget er allerede mye større enn vår samlede bistand for verden i dag, og vi utnytter bare en brøkdel av potensialet.

Skole, utdanning og forskning:
Jeg mener at dagens barneskole er dårlig både for elevene og lærerne, og dermed også for samfunnet. De svakeste får ikke god nok hjelp og de sterkeste får ikke utnyttet sitt potensial. Verken elever eller foreldre får tydelige nok tilbakemeldinger fra skolen, noe som slår rett inn på samarbeidet mellom foreldre og lærere som skal sikre et best mulig læringsmiljø for barna.

Jeg liker den finske modellen, med et stort fokus på spesialundervisning både for de svakeste elevene (for å hjelpe med utfordringer) og for de sterkeste elevene (gi muligheter til å utnytte sitt potensial). Norge har også spesialundervisning, men denne er typisk generell og lite målrettet. Et bedre system for å gi konkrete og tydelige tilbakemeldinger vil sikre mer målrettet spesialundervisning. Et tiltak kan være å innføre karakterer i noen fag allerede fra 5 trinn, noe som også vil sikre overgangen til ungdomsskole. For å kunne tilby mer og bedre spesialundervisning er det nødvendig å sikre etterutdanning for lærere og ikke minst at det er nok ressurser i skolen. For egen del opplevde jeg aldri tydelig nok fokus på utfordringer (kan fortsatt ikke skrive/holde blyanten riktig) og at mine potensial ble kvalt av enhetsskolen. Mine utfordringer var noe mange kjente til men de ble dysset ned av fine ord om hvor flink jeg var på andre områder. Jeg er overbevist om at en karakter 2 i norsk og en karakter 6 i matte akkerede på barneskolen kunne ha gitt bedre grunnlag for spesialundervisning på begge områder (lærere og foreldre burde i fellesskap besluttet dette på mine vegne).

Når det gjelder ungdomsskole og videregående mener jeg at fremmedspråk bør være obligatorisk, men at nynorsk bør gjøres frivillig (vil altså snu på dagens modell). Avsluttende eksamen i basisfag, norsk, engelsk og matte for alle elever både på ungdomsskole og videregående.Høyere utdannelse vil jeg ikke si så mye om, der det jo fort blir å blande jobb og private meninger 🙂