I dag var det andre løp i terrengmesteren. Ungene stilte seg opp, ganske langt bak i rekken av masse barn. Plutselig fant noen voksne ut at alle 6 åringene skulle løpe først, og de satte i gang. Noah som sto helt bakerst måtte først prøve å komme seg forbi alle 2-3-4 og 5 åringene som sto foran seg, og forsiktig som han er kom han ut fra startområdet 30-40 meter bak alle de andre. Så da kom han løpende gråtende, fortvilet og løpet var helt ødelagt. Heldigvis klarte han å ta igjen noen av de andre som ble veldig slitne, men det stikker i pappahjertet hver gang han får lide for sin beskjedenhet. Må jo prøve å rose og oppmuntre, så håper at stumpene lot seg redde. Ariana gikk det veldig bra med i dag, hvor hun klarte å unngå fall og sprang nesten hele veien til mål 🙂

Etter løpet var det saft til alle og mulig å kjøpe pølse. Ungene fikk seg hver sin 20 kroning og stilte seg fint opp i kø. Ariana rekker jo frem 20 kroningen og får hjelp, mens Noah blir stående og stående mens forelder etter foreldre sniker over og på siden av han. Da klarte jeg ikke å dy meg og sa høyt; «Noah, du må rekke opp hånda sånn at alle som sniker ser ser at du står først i køen» – og da skal jeg love at han fikk hjelp 🙂