I det siste har det vært mye oppmerksomhet rundt en 90 år gamle fisker som nekter å betale boten han fikk for ikke å ha redningsvest i båten. Samtidig så er det likhet for loven, og det er klart han må straffes på lik linje med andre.

Hvor mange millioner det kostet å kontrollere (kystvakt), rettsforfølge og la han sone vet nok ingen. Disse pengene kunne ha blitt brukt til livreddende operasjoner, skoler, barnehager eller aldershjem. Påbud og forbud skaper lovbrudd, og kriminelle koster oss alle.

Forskere kan ikke si at lov om redningsvest har reddet liv, men den kan gjøre det. Et påbud om isbrodder ville ha reddet mange, og påbud om ullundertøy ville nok ha redusert antallet som dør av forkjølelse med minst en fjerdedel. Hele samfunnet er gjennomsyret av risikoanalyser, og avdekkes det risiko så iverksettes tiltak for å få den redusert. Jeg husker faktisk en tid hvor en kunne hoppe uregulert på trampoliner, klatre i trær eller til og med leke med sand som ikke var offentlig godkjent.

Reguleringer har som mål å beskytte oss mot oss selv, heller enn å la oss lære oss å beskytte oss selv. Forskere mener at lite risiko gir lite risikomestring, og at risikomestring er ulykkesforebyggende. Jeg er fullstendig enig i at bruk av redningsvest, bilbelte eller sikkerhetsnett er fornuftig, men spørsmålet er om dette skal være et valg jeg selv tar eller om andre bør ta det for meg.